Overskriften tar vi litt på sikt

En noe uortodoks fredagskveld...

2007-02-25T00:48:00.000+01:00

Det er fredag kveld og tid for å tenke på å komme seg på ungdomsgruppa. Som mange har fått med seg har det snødd betydelig de siste dagene, og det er ikke lett å komme seg fram med verken sykkel eller bil (innedsnødd). Unge Sødal, som for øvring er meget positiv til all denne snøen, tenker som så at hva er vel mer naturlig enn å spenne på seg skiene og hive seg i vei... Jeg synes det var litt spesielt å gå på ski til Gimletun, så for å ta vare på dette minnet har jeg laget en liten bildeserie med mitt kamera, som forøvrig har vært gjensand for skriving på bloggen også tidligere.

Klokken er 19:10- Gjermund er dønn klar!

Strømmen var gått, så gatelyktene fungerte ikke. Det hindrer likevel ikke Gjermund i å ta noen skjønne naturbilder...

Endelig litt lys oppe ved Kløvertun!

I tunnelen oppe ved Albert er det også litt lys! Forøvring ingen snømangel inne i tunnelen...

Det er mye tåke og som sagt dårlig med gatelys. MEN VI SKIMTER GIMLETUN I DET FJERNE!!!

Vi ankommer Gimletun og møter kveldens taler- Svein Egil.

Folk stiller opp - godt kledd. Hva ofrer man ikke for å komme seg på Gimletun?

På møtet telte vi 33 + noen få som kom helt mot slutten...

Martin og undertegnede var igjen til slutt, og vi hadde derfor ansvar for å låse. Men vi måtte le da vi innså at vi ikke hadde med oss noen nøkkel. Derfor gikk vi ut bakdøra (den kan smekkes). Dermed ble alle dørene låst. Men vi måtte kave oss gjennom vanvittige mengder med snø. Her er Martin i aksjon...

Endelig har han kommet seg ut av fonna, med lua på skakke, og han er full av snø!!!

Så er vi på vei hjem. Lite trafikk...

En minnerik kveld er slutt!!! Takk til snøen som lager så mye gøy for oss...

PS: God vinterferie folkens!!! Nå er det kun timer igjen til hovden-turen med credorussen. Man gleder seg...

Halleluja- masse snø igjen!!!

2007-02-21T17:27:00.000+01:00

Forrige gang jeg skrev et innlegg om snø ble det så bra at jeg ikke akter å prøve meg igjen...

Dønn å heldige vi er

2007-02-13T17:10:00.000+01:00

Har du noen gang tenkt over hvor heldige vi faktisk er? Ja, vi bor i Norge som er kåret til verdens beste land å bo i, og ja, vi bor (de fleste som leser dette ihvertfall) i Kristiansand, som definitivt er Norges by nummer 1. Men når jeg sier vi er heldige tenker jeg ikke egentlig på at vi materialistisk sett har bare velstand, men først og fremst på at vi har noe som er så mye, mye mer verd. Vi har en Gud som bryr seg om oss og som vil ha noe med oss å gjøre selv om vi finner på så ufattelig mye dumt! Det synes jeg er verd å leve for! Jeg synes også det er verd å spandere noen få minutter skriving (for deg; lesing) om det.

Hvis du sier "det beklager jeg dypt," og mener det, sier Jesus at "det tar jeg på min kappe." Dette ble muligens litt useriøst (spesielt for Martin, BS og andre som har hørt meg beklage stort og smått, og ta både det ene og det andre påmin kappe i det siste), men dere skjønner poenget. Greia er jo den, og den så ufattelig bra; Gud vil ha kontakt med oss, med hver eneste en av oss. Det vi trenger å gjøre er å ta imot. Jesus kom for å ta bort synden som stengte mellom oss og Gud slik at vi kan ha kontakt med ham. Det heter joså fint i sangen:
"På grunn av Jesu blod har vi nå frimodighet
til å gå like inn i det aller helligste sted..."
Vi kan ha et personlig vennskapsforhold med Jesus. Vi kan komme til ham med alle gleder, sorger og hva det enn måtte være. Han bryr seg! Og best av alt har han makt til å gjøre noe med ting, for han er allmektig!

I 2. Kor. 5.18-21 står noen av mine favorittvers. De er litt dype, men tenker man over dem innser man hvor vanvittig bra de er.
"Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet."
Gud forsonte oss med seg selv... Sagt på en litt enklere måte betyr det at vi kan ha kontakt med Jesus fordi han tilgir den som tror på ham. Men så har vi også fått en tjeneste: forsoningens tjeneste! Vi skal hjelpe andre til å bli forsonet med Gud (mye vanskelige ord her asså...)! Sagt rett ut: vi skal vise andre hvem Jesus er i ord og gjerning!

"For Kristus gav seg selv for oss for å fri oss ut fra all urettferdighet og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger." - Titus 2.14

Vi skal ivrig være ordets gjørere, ikke bare dets hørere!

Og vi har en evig glede i vente, HIMMELEN! Jeg gleder meg veldig. Veldig!

Snø er en ja-ting

2007-02-08T23:35:00.000+01:00

Enten du tror det eller ei kommer det nå en liten post! Om denne er begynnelsen på en ny bloggeperiode eller bare en enkelt post er for tidlig å si. Men etter å ha lest mange god innlegg på Martins blogg har jeg fått lyst til å skrive litt selv også.

I dag fikk jeg meg en sjeldent god latter. Jeg var på en styremøtelignende greie i byen i dag, nærmere bestemt på bispedømmekontoret (det ligger ved siden av McDonald's i Markens). Der var jeg på møte med blant annet biskopen og noen kongebra ungdommer. Og midt i møtet foreslår en person å ta en (røyke)pause. Eyvind Olafsrud og undertegnede tenker som så at en røyk er fullstendig uaktuelt, men litt frisk luft på taket (ja, det går an å gå opp på taket der skjønner du...) frister. Når vi kommer opp der oppdager vi at det snør. En tanke slår oss brått: snøballer! Hva er vel ikke bedre enn å kaste snøballer fra et tak (kanskje 15 meter over bakken) og ned på fotgjengerne i Markens?

Etter å ha bommet på 4-5 stykker der nede, stopper undertegnede opp og peker. "Eyvind, der har vi det perfekte offer!" Litt lenger borte i Markens ser vi en person som går i vår retning og aner fred og ingen fare. Han ser faktisk ut til å kose seg der han går med kaffekoppen i hånda.

Enn så lenge... Hehe...

Undertegnede får sitt livs treff: En pen og rund snøball daler ned og treffer midt oppi koppen til denne mannen!!! Kaffen spruter ut, kaffekoppen deiser i bakken, mannen ser seg fortvilet og vantroende om, Eyvind og Gjermund går i bakken av latter oppe på taket!

Kanskje var det litt kjipt for han som ikke fikk mer kaffe, men som isteden fikk den sølt utover jakka. Likevel var det utvilsomt verd det! Jeg kan leve på dette mitt livs kast i lange tider, og jeg har i løpet av dagen gledet en rekke personer med å fortelle den lattermilde historien.

Ha en glimrende dag folkens!

hmm...

2006-11-07T16:54:00.000+01:00

Som dere sikkert har lagt merke til har det vært veldig dårlig med oppdateringer på bloggen min den siste tiden. Det er vel nokså nøyaktig to uker siden forrige nå, og egentlig må jeg si at det er litt for lenge. Det er like kjedelig hver gang man går inn på en annens blogg og man blir møtt med en identisk blogg som den man så forrige gang. Ingen forandringer og ingen oppdateringer. Så her må jeg bare beklage at jeg har vært dårlig når det gjelder å oppdatere! Det tar jeg fullt og helt på min kappe...

Men når det er sagt (etter den innledningen blir du kanskje litt overrasket over det jeg nå skriver), så må jeg nok meddele at det blir høyst sannsynlig en god stund til neste post kommer nå... Er du nysjerrig på hvorfor jeg sier det kan du heller ta å spørre meg neste gang du treffer meg!

Dette var en litt merkelig post, jeg er fullt klar over det... Likevel tror jeg det var alt for denne gang.

Ha en velsignet dag!

Pakking

2006-10-24T15:36:00.000+02:00

Da var vi vel hjemme fra det som var en kjempebra tur til Afrika. Hvis dere lurer på noe angående turen eller på noe vis vil høre fra den, så ta heller og spør meg. Det tar så lang tid å skrive om alt at det vil bare bli kjedelig. Derfor skal jeg skrive om noe litt annet (selv om det i og for seg har litt med turen å gjøre), noe som ikke bare er relevant for denne turen, men for alle turer.

Foran alle turer er det alltid én ting som må gjøres: det må pakkes. Dagen før vi skulle til Etiopia begynte jeg å pakke (merk: dagen før faktisk...). Dette resulterte i at jeg rett og slett husket alt jeg trengte å ha med. Om ikke det er første gang det skjer, er det iallefall ikke langt ifra.Likevel må jeg komme med en liten innrømmelse. Når jeg sa at jeg hadde husket ALT jeg trengte til turen var det likevel noe som hadde gjemt seg litt ekstra godt i min bagasje. Mitt forholdsvis nye og ubrukte digitalkamera som for anledningen var utstyrt med helt ny lader var ikke lett og finne. Det viste seg at det ikke skulle bli mer enn i alt 5 bilder på meg denne turen ettersom jeg fant kameraet på flyplassen i Amsterdam, på vei hjem vel og merke.

Så det jeg har lyst til å si om pakking er følgende: Det er ingen vits å kaste bort tiden med å begynne å pakke før samme dag. Da pakker du alt for godt, og dette straffet seg for meg i dette tilfellet. Kameraet skulle ligge så godt beskyttet at ikke noe kom borti det. Mine øyne kom heller ikke borti det (før litt for sent) og det ble skralt med bilder på meg. Men nå legger jeg ut disse, mine fantastiske bilder, så kan dere få se hvert eneste bilde. (Og for de som lurer på hvorfor bildene står så kronglete plassert, kan jeg bare innrømme at jeg skjønnte ikke helt hvordan jeg skulle plassere dem fint.) jaja...

Etter mye om og men er vi på plass med ny post

2006-10-04T20:22:00.000+02:00

Nå må jeg ærlig medgi at jeg har stilt meg selv i en litt kinkig situasjon. Å skrive et innlegg som, om ikke overgår, men i alle fall er ikke så langt ifra på høyde med det forrige, er ikke lett, da det skal godt gjøres å kunne skrive om et mer spennende tema enn kaffe. Derfor skal det jo ikke så mye til at dette innlegget blir en liten nedtur for deg som leser. Likevel, vi gyver løs med friskt mot.

Etter å ha fundert en stund på hva jeg skal skrive om i dette, mitt første innlegg etter å ha skrevet om Gjermunds favorittema, har jeg kommet fram til at jeg også her har stilt meg selv i en litt kinkig situasjon. Det mest nærliggende er jo selvfølgelig å skrive om at jeg snart skal på tur til Etiopia sammen med en solid vennegjeng. Men her kommer problemet; som vanlig er Gjermund ute litt i siste liten, og nå har jo alle andre allerede skrevet om vår Afrika- tur. Dermed blir det jo bare kjedelig å skulle lese nok en post om nettopp denne.

Likevel, turen kan ikke bare forbigås i stillhet da
dens avreise nærmer seg med stormskritt. Derfor har jeg valgt å skrive om den ved å uttrykke meg i en kunstform som i mine øyne er svært undervurdert, nemlig poesi. (Egentlig er vel dette noe mer i retning av et skrikende nødrim, men likevel...)

En ungdomsgjeng fra Gimletun
De støtter Mercy Beauty Saloon
Til Afrika de drar
Med Øyvind som "far"
Ja, Etiopia blir saker for kvinne og for kar

Addis Ababa er første stopp
Vi sender noen tanker opp
Gud, bevar oss på ferden
I din spennende, vakre verden
Og at du har full kontroll, ja det vet vi jo så godt

Et par dager senere til Awasa vi kommer
Der er det sånn sett fremdeles sommer
Vi skal til bushen på møte
Og se krokodiller så søte
Men vi bør være varsomme for ikke disse dyrene å støte

Etter to lange uker på reisefot
Blir det merkelig å ankomme det landet vi forlot
Etiopia var bra
Ja det skal det ha
Og for dette flotte reisemål vi roper - hurra!

Gleder meg til tur! Folkens dette kommer til å bli bra. Og til alle som ikke skal til Etiopia; dere må gjerne huske oss i bønn mens vi er der nede. Tror vi kommer til å få en knallbra tur!

God høstferie alle sammen (jeg tjuvstarter litt)! Gleder meg til å komme hjem å berette om turens opplevelser på bloggen.

So long...

Kaffe

2006-09-25T19:18:00.000+02:00

"En liten kopp om morgenen gjør hele dagen bra" - polsk ordtak

Som en del av dere kanskje vet, så mener jeg at en av livets mange gleder er det å kunne nyte en varm og god kopp kaffe. Derfor tenkte jeg at det var passende med et lite innlegg om nettopp kaffe.

Ovenfor skrev jeg et ordtak som jeg hørte da jeg var i Polen i fjor sommer. Og ordtaket er definitivt av den kaliberen jeg liker da jeg må si meg fullstendig enig i at en kopp kaffe gjør dagen drastisk bedre. Likevel undrer jeg meg over at dette ordtaket kommer fra nettopp Polen, da mine erfaringer av polsk kaffe mildt sagt kan karakterisere som blandet...

Men nok om det. Her har vi i alle fall en liste over 5 viktige facts om kaffe:

- Kaffe ble oppdaget rundt år 900 i Etiopia
- Nest etter vann er kaffe den mest utbredte og vanligste drikk i verden. Verden over brukes det ca. 6 816 millioner kilo kaffe hvert år!
- Vi nordmenn drikker årlig ca. 9,3 kilo kaffe i snitt pr. person
- i 1976 ble den første kaffetraktereren godkjent av Norsk Kaffeinformasjon (selv om mange pålitelige kilder hevder at det er et must å ha dette godkjent- merke på siden av kaffetrakteren velger jeg å påstå at dette er mindre viktig for kaffeens smak, det er heller et reklametriks. Det skal sies at et slikt merke er fraværende på Gjermunds kaffemaksin).

- i Guatemala er det en kirke som driver mye med kirkekaffe, i ordets rette forstand. Menigheten driver en kaffeplantasje med 8 arbeidere. Inntektene fra plantasjen går til å holde kirken på beina, og det virker som om prosjektet i det hele tatt går svært godt. De planlegger nemlig å utvide med 13 nye menigheter. Hørte vi et AMEN?

På tide med en update

2006-09-11T23:40:00.000+02:00

Da var det kanskje på tide med en ny post. Skrekkelig fort tiden går (det er jo over en uke siden forrige innlegg), og jeg føler det har rett og slett skjedd nokså mye gøy siden sist.

I helga var det jo menighetscup med alt som hører til. Café på menighetshuset etter møte på gimletun og kamper i Gimlehallen på lørdag og søndag. Vår lag, "på hobbybasis" kom utrolig nok videre til dag 2 selv om vi kun hadde scoret ett mål på de 4 første kampene. Det skal jo også legges til at den siste ble en walkover ettersom motstanderen ikke stilte opp. Men i første kamp på søndag ble det pang rett ut. Vi møtte overmakten i en gjeng med staute karer som kjørte oss fullstendig ut på tempoet. Et sviende 0-3 nederlag var et faktum. Menmen. Alt i alt var vi godt fornøyde med å komme videre fra gruppespillet, og gøy hadde vi i alle fall hatt det.

Nå blir det desverre litt fotball her altså, så hvis dere ikke er glad i fotball så får dere bære over med meg for denne gangen. Jeg har nemlig ingen planer om å gjøre min blogg til en fotballside. Likevel må jeg få lov til å benytte anledningen til å få lov til å skrive noen velvalgt ord, nå i ettertid av det som må sies å ha vært en helseskadlig (med tanke på pulsnivået og sånn) kamp å se på.
Man Un****- Arsenal, søndag 17. september, ble like spennende, om ikke mer spennende, enn hva man kan forvente av et slikt hatderby. For det er virkelig prestisje som står på spill hver gang disse lagene møtes. Jeg satt på vår kjære Kick Off sammen med en god gjeng andre Arsenal- og U**- fans. Selve kampen tror jeg ikke jeg skal begynne å skrive om, for da blir det fort en lang avhandling her. Men spennede ble det i høyeste grad, og brølet fra alle Arsenal-supportere løftet taket når vi scorte da det gjenstod kun 4 minutter av kampen. (For de av dere som lurer på hvorfor jeg bruker betegnelsen "vi" når jeg omtaler Arsenal så kan dette underbygges av følgende påstand: et fotballag uten supportere er ikke noe fotballag. Ergo føler jeg meg på en måte litt som en del av Arsenal.)
Seieren ble et faktum, og den var... nå skal jeg prøve å uttrykke meg nøytralt... nokså fortjent. (Det samme innrømmet til og med Man U**s trener etter kampen). Og det var deilig å få en bekreftelse på at vi faktisk var såpass mange hakk bedre enn vår argeste rival.

Menmen, nok om fotball enda det er aldri så gøy.

I dag var en spennende dag for min del. Etter noen timer på skolen var det å møte opp hos biltilsynet kl. 13:45. Jeg fikk en hyggelig sensor fra Molde, og gjennom vår timeslange biltur hadde vi det, om enn litt anspent stemning, etter forholdene veldig hyggelig. Først var det litt kjøring nede i byen, og deretter bar det ut til Høvåg og tilbake igjen. Det var en lettelse å komme tilbake på biltilsynet igjen, skru av motoren og se at han krysset av på bestått.
Som Espen pleier å si: "Det er viktig å ligge stabilt litt etter på sånne ting som lappen..." Helt enig mr, men det må sies at det var deilig å ha det boks au. Den merkelige førsteturen alene i bilen ble en hyggelig affære. Først ned å fylle kaffekoppen på Texaco (merk- ikke YX1 den som er på Lund) og deretter ut til min gode venn Sindre Olafsrud som reiser på dts i morgen. Det var også hyggelig, om enn litt kjipt å se at han flytter fra byen. For en bra fyr.

Nå tror jeg forresten jeg har skrevet alt for mye. Det er slutt for denne gang!

da var vi i gang

2006-09-10T23:27:00.000+02:00

Mange vil nok påstå at jeg er nokså konservativ (sånne som har en tendens til å reagere med skepsis overfor nye ting). Kanskje har de rett også. I hvert fall var jeg nokså usikker på hva jeg egentlig syntes om disse bloggegreiene i begynnelsen. Ja, jeg var vel for å si det sånn... temmelig skeptisk. Likevel har jeg sakte men sikkert begynt å like disse moderne greiene.

Så rett og slett. Da er jeg i gang jeg også. Jeg er spent på om jeg klarer å komme meg inn i dette bloggemiljøet, og hvordan jeg trives med all bloggingen. Men jeg har bestemt meg for å iallefall prøve, for det ser jo egentlig nokså morro ut.

Litt om meg (orker ikke skrive så mye akkurat nå, så det får bli i forholdsvis korte trekk):
- Gjermund Sødal
- Bor i Kristiansand, på "rækti sie a broa" vel å merke
- Går siste året på Kristiansand Katedralskole (er vel omtrendt like tørt som det høres ut som ja)
- Ellers driver jeg meg litt av hvert: spesielt glad i å være på gimletun, driver litt med musikk (mest cello, men også litt piano, trekspill og ikke minst trøorgel), glad i å være på hytta i søgne og er lidenskapelig opptatt av Arsenal.
- Videre er noe av det som gleder meg mest her i livet det å kunne gå barbeint, og å ha salt i håret. Som dere sikkert skjønner så er jeg glad i sommeren.
- Men når det er sagt. Den største gleden av alle her i livet er å få kunne leve i tro på Jesus og leve for Ham! DET gjør livet spennans.

Men nå tror jeg ikke jeg gidder å skrive mer. Vi kommer sterkere tilbake senere.